Med Budsjetto får du full oversikt over økonomien, smarte AI-analyser og en enklere vei til bedre økonomiske vaner. Følg budsjettet ditt, nå sparemålene dine og ta smartere økonomiske valg – alt på én plattform.
Budsjetto – fordi god økonomi starter med god oversikt.
Appen er nå tilgjengelig i Google Play – App Store kommer snart.
Har du allerede bruker? Logg inn for å fortsette der du slapp. Eller utforsk guidene våre.
Budsjetto er en norsk app for privatøkonomi som gir deg full oversikt over inntekter, utgifter, sparing og gjeld. Den er laget for vanlige folk – studenter, familier, samboere og alle andre som vil ha kontroll uten å bruke timer i et regneark. Legg inn kontoutskriften, så kategoriserer appen utgiftene selv!
Sett opp inntekter, faste utgifter og forbrukskategorier på minutter.
Registrer utgifter fortløpende og se hvor mye du har igjen i hver kategori.
Definer konkrete mål – ferie, bufferkonto, bolig – og følg fremgangen visuelt.
Samle all gjeld på ett sted og se hvor lang tid det tar å bli gjeldsfri.
Få automatiske innsikter og forslag basert på ditt faktiske forbruk.
Månedlige oppsummeringer med trender du kan lære av.
Regn ut nettolønn og terminbeløp direkte på nettsiden.
Del budsjett med partner og hold styr på fellesutgiftene sammen.
Dine tall lagres kryptert. Vi selger aldri dataene dine videre.
Vi har fjernet friksjonen fra budsjettering slik at du kan fokusere på det som betyr noe.
Koble til dine norske bankkontoer og se transaksjonene dine i sanntid uten manuell tasting (snart).
Vår AI lærer seg dine vaner og kategoriserer utgiftene dine automatisk og presist.
Del budsjetter med partneren din og hold kontroll på fellesutgifter på en enkel måte.
Et budsjett er rett og slett en plan for hva pengene dine skal brukes til hver måned. Det handler ikke om å kutte ut alt som er gøy – det handler om å vite hvor pengene dine tar veien, slik at du kan ta bevisste valg. Her er en enkel oppskrift du kan følge, enten du tjener 25 000 eller 75 000 kroner i måneden.
Start med nettolønn – altså det som faktisk kommer inn på konto etter skatt. Legg til eventuelle faste inntekter som barnetrygd, studiestøtte, leieinntekter eller bidrag. Bruk gjennomsnittet av de siste tre månedene hvis inntekten varierer, slik at du ikke budsjetterer for optimistisk.
Gå gjennom kontoutskriftene de siste 2–3 månedene og noter alt som går automatisk: husleie eller boliglån, strøm, internett, forsikringer, mobilabonnement, strømmetjenester og treningsmedlemskap. Dette er pengene som er «brukt» før måneden i det hele tatt har begynt.
Den klassiske feilen er å spare det som er igjen på slutten av måneden – det blir sjelden noe. Sett opp et fast trekk til sparekonto samme dag som lønna kommer. Selv 500 kroner i måneden blir 6 000 i året, og en bufferkonto på 1–3 månedslønner gir trygghet når oppvaskmaskinen plutselig streiker.
Det som er igjen skal dekke mat, transport, klær, fritid og uforutsette utgifter. Gi hver post et tak, og følg med underveis i måneden. Det er her de fleste skler ut – små kjøp summerer seg fort til store hull i budsjettet.
Et godt utgangspunkt er den såkalte 50/30/20-regelen: 50 % av nettolønn til nødvendige utgifter, 30 % til personlige ønsker, og 20 % til sparing og nedbetaling av gjeld. Regelen er ikke en fasit, men en god målestokk. SIFOs referansebudsjett fra Forbruksforskningsinstituttet gir mer detaljerte tall for typiske norske husholdninger, og kan være verdt å sjekke om du vil sammenligne med snittet.
Bor du i Oslo eller en annen storby vil bolig fort spise mer enn 35 %. Da må du justere ned andre poster, gjerne ferie og restaurant, for å få regnestykket til å gå opp. Har du studielån i Lånekassen, regner du nedbetalingen som en fast utgift – ikke som sparing.
De fleste som gir opp budsjettet, gjør det fordi planen aldri var realistisk fra starten. Her er feilene vi ser går igjen, og hva du kan gjøre i stedet.
Bilforsikring, årsavgift, tannlege, bursdagsgaver, vinterdekk – utgifter som ikke kommer hver måned, men som garantert kommer. Summer årskostnaden og del på 12. Sett av beløpet på en egen konto hver måned, så slipper du å bli overrasket når regningen dukker opp.
Hvis du setter matbudsjettet til 2 500 kroner når du i realiteten bruker 5 000, kommer du til å feile hver eneste måned. Vær ærlig med deg selv: start med faktisk forbruk, og kutt gradvis derfra. Et budsjett du klarer å holde i 80 % av tilfellene er bedre enn et perfekt budsjett du gir opp etter to uker.
Et budsjett er et levende verktøy. Bruk fem minutter en gang i uka på å se hvor du ligger an. Da rekker du å justere – flytte fra restaurant til mat, eller utsette en klesshopping – før måneden er over og pengene er borte.
Økonomi er en maraton, ikke en sprint. Når du har klart tre måneder på rad, eller nådd det første sparemålet, marker det. Motivasjon er drivstoffet som gjør at du holder ut når det blir kjedelig.
Et godt mål er 1–3 månedslønner i en konto du ikke rører til daglig. Bor du alene og leier, kan du klare deg med litt mindre. Har du familie, hus og bil bør du nærme deg tre. Bruk en høyrentekonto så pengene jobber litt for deg mens de står der.
Sammenlign renten. Har du forbrukslån eller kredittkortgjeld med 15–25 % rente, bør du prioritere å nedbetale dette først – ingen sparekonto eller fond gir tilsvarende avkastning risikofritt. Boliglån med 5–6 % rente er en annen sak; der kan det lønne seg å spare i fond parallelt, så lenge du har en bufferkonto i bunn.
Sparing er penger som står trygt på konto og er tilgjengelige raskt – ideelt for bufferkonto og kortsiktige mål. Investering er penger plassert i fond, aksjer eller eiendom med mål om høyere avkastning over tid, men med risiko for verdifall underveis. Tommelfingerregel: penger du trenger innen 3–5 år bør stå på konto, mens penger med lengre tidshorisont bør investeres.
Det er flere måter å gjøre det på. Mange par har en felles konto for faste utgifter (bolig, strøm, mat) som begge bidrar til – enten 50/50 eller proporsjonalt med inntekt – og beholder hver sin konto for personlig forbruk. Det viktigste er at dere snakker åpent om penger og blir enige om felles mål, ikke at dere finner den perfekte modellen.
De fleste merker en forskjell allerede den første måneden – ikke nødvendigvis på kontoen, men i hodet. Du slutter å være redd for å åpne nettbanken. Etter tre måneder har du nok data til å se mønstre, og etter et halvt år har du som regel etablert vaner som holder seg av seg selv.